Bruker du mye tid på å søke i base etter base?
Er du på jakt etter andre og bedre juridiske litterære kilder enn motparten – det lille ekstra? Da holder det trolig ikke å bare lete i de juridiske betalingsdatabasene.
Et eksempel er tidsskriftet «Nytt i privatretten» som første gang ble utgitt i 1999 og som i dag har publisert over 1600 artikler. Kun én artikkel er søkbar i Oria, 492 finnes i Lovdata Pro, 474 artikler fra og med 2015 er i Rettsdata. Utgivelsene ligger i pdf hos utgiver til og med 2020. Hvor skal du startet søket ditt?
Ikke enkelt vite hva som er hvor, MEN ALLE artiklene er søkbare i JUSBIBLIOTEKET som lenker deg til der fullteksten er.
Uoversiktlige jusdatabaser?
Artikkelforfatteren har erfart at mange ikke har inngående kunnskap om den juridiske litteraturen som finnes utover betalingsdatabasene. De juridiske betalingsdatabasene har bra innhold og funksjonalitet, og artikkelforfatteren anbefaler at alle de juridiske betalingsdatabasene brukes i kombinasjon ettersom innholdet er forskjellig. Det er ikke alltid at en database har registrert alle artiklene i et tidsskrift eller en juridisk serie.
I Norge har vi mange åpne nettressurser med juridisk litteratur i tillegg til de fem store betalingsdatabasene på fire ulike plattformene; Idunn, Juridika, Rettsdata og Karnov; - som har samme plattform som Lovdata Pro. Store åpne ressurser er blant annet den bibliografiske databasen Oria og fulltekstdatabasen i Nasjonalbiblioteket med flere.
Oria: Felles søkemotor for norske fag- og forskningsbibliotek. Det søkes i bibliografisk informasjon, dvs info som tittel, forfatter, utgiver, sidetall og emner.
Hvordan finner du artiklene i «Nytt i privatretten»?
La meg gi det et eksempel: Tidsskriftet «Nytt i privatretten» som blir utgitt av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Cappelen Damm. Tidsskriftet startet i 1999 med fire nummer i året og har mer enn 1700 artikler pr 20 januar 2022.
Hvor finner vi alle artiklene i «Nytt i privatretten»? Alle artiklene er dessverre ikke lagt inn i fulltekst i en og samme database. Av de over 1700 artiklene er 492 registrert i Lovdata Pro fra årene 1999-2017. 474 artikler for 2015-2021 er i Rettsdata. 101 av artiklene er både i Lovdata Pro og Rettsdata. Søk i Oria gir treff på 1 artikkel. Utgiveren Cappelen Damm har en åpen nettside som har artiklene i pdf-format for perioden 1999-2019. «Norges digitale jusbibliotek – Jusbiblioteket» har registrert alle artiklene og lenker til artikkelen i fullteksten.
Hvordan finne artiklene i «Nytt i privatretten»? – Hvorfor metadata er viktig
Artiklene omtaler gjerne dommer og har lovhenvisninger. Artiklene har ikke standardiserte metadata for doms- og lovhenvisninger av typen Rt-2003-425 / HR-2002-548-A/ Barnevernloven (1992) § 4-1 / Barnevernloven (1992) § 4-12. Lovdata Pro har lagt på denne type metadata for sine artikler. Rettsdata lenker også til lov- og domshenvisninger i sin database. Lenkingen til dommer og lover er litt ulik i disse to basene. Det er viktig at brukeren gjør seg inngående kjent med databasene som brukes.
Et eksempel er artikkelreferansen som både er i Rettsdata og på utgivers åpne side:
Standard metadata for denne artikkelen vil være: HR-2015-843-S (Grimstvedt) / Rt-2015-421 (Grimstvedt) / Tomtefesteloven (1996) § 15.
Hvorfor Googling er utfordrende
De to norske databasene som har dommer og lover i tillegg til litteratur er Lovdata Pro og Rettsdata. Disse har standardiserte referanser, men all juridisk litteratur er ikke i disse basene. Oria gir oss bare en artikkel i «Nytt i privatretten». Som nevnt ligger mange av heftene til «Nytt i privatretten» åpent og kan finnes via googling. En del artikler vil allikevel være utfordrende å finne siden de ikke har standardiserte referansene til dommer og lover. Her er noen eksempler: C-24309 / C-555-07 / HR-2010-02138-A / HR-dom 29. juni 2005 / Rt.S.20081705 og så har vi denne da: «9. september i år»! som omtaler denne dommen: HR-1999-56-A / Rt-1999-1283. Det må letes i de juridiske betalingsdatabasene om en vil finne selve dommen.
Standard metadata forenkler søkingen
Standard metadata for jus forenkler søking etter litteratur om dommer og lovhenvisninger. Eksempler på standard metadata er: HR-2015-843-S / Rt-2015-421 / Tomtefesteloven (1996) § 15.
Oria legger ikke på denne type metadata som emneord på sine bøker eller artikler. Både Lovdata Pro og Rettsdata har forenklet gjenfinning ved sine gode lenkestrukturer og metadata. For å finne artiklene utover det som er i disse to basene er Jusbiblioteket en viktig ressurs.
«Norges digitale jusbibliotek – Jusbiblioteket» - Bare enda en database?
Hva er Jusbiblioteket?
I Jusbiblioteket søker du samtidig i 30 000 registreringer. Jusbiblioteket forenkler kildesøket og hjelper deg med å finne frem til relevant juridisk litteratur som bøker, artikler, tidsskriftartikler og serier, både trykt materiale og digitale dokumenter.
Referansene i Jusbiblioteket har direktelenker til åpne nettressurser og abonnementsdatabaser som Nasjonalbiblioteket, Idunn, Juridika, Karnov, Lovdata Pro og Rettsdata. Når materialet finnes i både en åpen ressurs og abonnementsdatabase, lenkes det til begge ressursene. Hvilken ressurs du ønsker å gå til er valgfritt. Jusbiblioteket er en abonnementsdatabase.
Hvorfor Jusbiblioteket?
Grunnleggeren, Susanne Mysen, har gjennom mange år med gjenfinning av juridiske rettskilder erfart at ung som gammel ikke alltid kjenner innhold i åpne ressurser eller betalingsdatabaser godt nok til å finne rett kilde. Noen ganger finnes dokumentet i flere kilder. Oria er så absolutt en god base, men mangler en del juslitteratur som er viktig for den norske juristen. Oria har heller ikke søkbare emneord / metadata for lovhenvisninger og dommer. Jusbiblioteket legger på denne type metadata. I tillegg fanger Jusbiblioteket opp litteratur fra over 40 andre nettressurser.
Jusbiblioteket har registrert artiklene i «Nytt i privatretten» med metadata som nevnt ovenfor for enklere gjenfinning. Postene har lenker til både Lovdata Pro og Rettsdata mens heftene har lenke til utgivers hjemmeside.
Unikt med Jusbiblioteket
Jusbiblioteket har lenke til mer enn 40 nettressurser. Her er noe av det unike for Jusbiblioteket. Les mer om Jusbiblioteket her. https://rettsinfo.no/norges-digitale-jusbibliotek/
- Emneoppslag på standardiserte referanser:
Dommer: HR-2015-843-S (Grimstvedt) / Rt-2015-421 (Grimstvedt)
Lover: Tomtefesteloven (1996) § 15. - Fritekstsøk. Mange artikler har med begynnelsen av artikkelen. Ved fritektsøk får du treff på for eksempel parter som er nevnt i en rettssak.
- Et søk gir treff i flere kilder
- Bedre utnyttelse av:
- Trykt materiale (bøker og artikler)
- Juridiske betalingsbaser
- Raskt og smart
- Krever ikke inngående kjennskap til innholdet i jusbaser
- Får overblikk over flere kilder
- Det lille ekstra – litteratur utover betalingsdatabasene
- Tidsbesparende
- Nedlastbare referanse til litteraturlister og juridisk utdrag
Eksempel på artikkel med lenke både til Lovdata Pro og Rettsdata:
Litteratur og rettskilder utover betalingsdatabasene
Her er noen eksempler på litteratur som ikke i sin helhet er i en betalingsbase eller søkbar i Oria. Her må du bruke flere kilder for å finne alt. Det er denne litteraturen Jusbiblioteket legger vekt på å registrere og vise deg om den finnes digitalt:
Complex
Marius
Nordisk administrativt tidsskrift
Nordisk tidsskrift for selskabsret
Norsk lovtidende 1877-
Norsk retstidende 1836-1925
Overenskomster med fremmede stater – 1879-
Rådsegn
Bøker med kapitler av ulike forfattere
Trykt litteratur – hvordan finner du denne?
Eldre utgivelser som ikke er i betalingsbasene
Artikkelforfatteren
Susanne Mysen, har mer enn 25 års erfaring med gjenfinning av rettskilder fra ulike departement og 20 år i advokatfirma. Det er en fulltidsjobb å være oppdatert på innhold i betalingsbaser og øvrige nettsteder som har informasjon og litteratur for jurister.
Vil du vite mer og/eller ha en demo? Kontakt oss gjerne:
Jusbiblioteket og demo og prøveperiode: e-post: Susanne Mysen, tlf 99 23 70 71.